The History of Anthropocentric Perception. Raritetskabinett.

The History of Anthropocentric Perception. Et raritetskabinett. 

Skien kunstforening (Ibsenhuset) t.o.m. 27 mars 2021

 Video fra åpningen - åpningstale av Mona Nicolaysen. Kan også leses her.                

Jadwiga Podowskas kunstneriske arbeid utforsker forbindelser mellom naturfenomener og kulturfenomener. Prosjektene springer ut fra mange spørsmål knyttet til det organiske livet og menneskets plass i det hele. Naturvitenskapen er et viktig område hun henter inspirasjon fra. Hennes interesser danner en rizomatisk struktur, som vil si at temaene hun arbeider med springer fra ulike felt, møter hverandre i installasjoner og fører til nye koblinger og ny innsikt. Denne sammensetninger skal utfordre, ikke gjøre livet forstått. Podowska stiller spørsmål ved etablerte hierkier og rangeringer av "livsformer". Hvorfor er noe mer verdt enn noe annet? Det antroposentriske blikket vårt formes av kultur, samtidig kulturen er en manifestasjon av det blikket. Dette er en lukket krets som gjør oss blinde for det som virkelig betyr – det organiske mangfoldet av livsformer.


Naturen er ikke selvsentrert slik vi er. Den er et gjensidig avhengig nettverk livsformer i equilibrium. Besjelet perpetuum mobile vi fjernet oss fra for lenge siden. Dette gjenspeiles i hennes installasjon "The History of Anthropocentric Perception - Et rarietetskabinett", hvor objekter, tekster, fotografier og video er i dialog. Som i et raritetskabinett alle gjenstander i utstillingen har verdi i seg selv og sine unike historier. Disse parallelle historier, parallelle stemmer tegner en kompleks verden som ikke kan begrenses til linear, forenklet fortelling. For Podowska handler det om transcendens av spørsmål og refleksjoner over livet og omverdenen, om et menneskets splittelse mellom natur og kultur. Man kunne også si at utstillingen gjenspeiler et menneskets kamp for å forstå verden.


Podowskas installasjoner som kan minne litt om et naturhistorisk museum eller et gammelt raritetskabinett. Opprinnelig var raritetskabinetter private samlinger av eksotiske, sjeldne eller gåtefulle både natur- og menneskeskapte objekter i renessansen. Raritetskabinetter er egentlig opprinnelsen til museer. I motsetning til museer som systematiserer objektene og formidler fakta om disse var raritetskabinetter et sted for å undre seg over rikdommen av form, skapninger og menneskelige kreativitet, en hyllest til det bisarre, det vakre, det skumle, det stygge og det uforståelige. Slike kabinetter har åpnet menneskers øynene for den enorme verden og lysten til å reise og oppdage.

The History of Anthropocentrisc Perception - exibition in Skien kunstforeningen, 2021

"Hvorledes "fluene" som bygger Crooked River Canyon-broen nådde sitt arbeidssted. En taustiga hang ned langs fjellet til leiren nedenunder" (tekst på bildet)



Solsikker - etter Vincent Van Gogh

(Solsikkerøtter)

The Poetics of Thanatology - fotografi.  Du kan også lese essayet HER

Useless Research Species - Tipulidae familien

LAVSKJELETTER - porselen

Poppelfrø

… En sen høst gikk jeg langs en grusvei. På den ene siden av veien vokste store ville planter. Høsten hadde forvandlet plantene til mørke, tørre skjeletter. En vekst jeg la merke til var veldig høy, med tykk stilkavsluttet i forgreininger som dannet en halvsirkulær form. Jeg opplevde den som en hånd med spredte fingre som ventet på å motta noe som skulle falle fra himmelen. Mellom «fingrene» glitret det tynnespindelvev. Jeg så ingen edderkopp. Det virket som om den hadde avsluttet   sesongens overlevelseskamper og gått i dvale. Kanskje overlevde den ikke? Jeg tok planten med meg.

 

 I fotostudio ble planten forvandlet til et objekt, revet bort fra luften og fuktigheten den var omringet av, revet bort fra stedets tid og lyd. Planteobjektet blir til kommunikasjonstegn jeg ikke forstår meningen av, men jeg kjenner at noe griper meg i halsen i det jeg plasserer insektene på edderkoppens vevde ruiner. Hva vil jeg? Jeg vil ikke vite det, ikke ennå. Kameraet sluker og svelger lyset inn i sin mørke mage og spytter det ut i datamaskinen. På dataskjermen kommer kameraets «minne» til syne. Et fotografi blir til. Er den fysiske planten og insektene irrelevante når bildet er tatt?


Ubrukte forskningsobjekt – Tipulidae familien

 

Jeg fikk fra Naturhistoriske museum et stort glass med noe som liknet en brun gjørme. Det var insektene konserverte i sprit. Insektene skulle anvendes i museets forskning, men slik ble det ikke. Den dominerende arten i glasset var mygg fra Tipulidae familien (storstankelbein). Insektene har jeg plukket ut én etter én og spent opp for tørk. I glasset fant jeg mange løse insektsbein og vinger. I Naturen lever Storstankelbein mellom 10 til 15 dager – er deres liv derfor lite verdt?